Argentina Pinot Noir

Chacra Barda Pinot Noir 2023 kr 320

Alle disse tre vinene fra Chacra Barda i Patagonia er lyse og klare, som man er vant med fra druetypens ymse ytelser nord i Europa. Dufter jordbær og vanilje, Litt floral i munnen, og den fremstår som litt "varm" i stilen. Fin frukt og grei lengde. 2018 var James Suckings "wine of the year." Nå er det 2024 som er i salg. ★★★

Bod. Chacra Sin Azufre Pinot Noir 2022 kr 469

Jordbær og vanilje her også, med et lag urter og lær i tillegg. Med tid i glasset kommer de røde bærene tydeligere fram, og den fester seg mer i munnen og etablerer seg som en solid og god vin. Også her har det kommet en ny årgang og en litt høyere pris, men jeg skriver prisen i smaksøyeblikket siden den er grunnlaget for stjernedrysset. ★★★★

Bod. Chacra Cincuenta y Cinco Pinot Noir 2023 kr 499

Duft med rust og sigarboks. Over den forrige vinen har vi her mer frukt og struktur. Den skiller seg klart fra de to andre. Det er på mange vis mer av alt her, men det henger ikke sammen. Duften av rust kan tyde på oksidasjon. Vil det komme sammen og blir bra med tid i kjelleren? Kanskje det. Men uten erfaring med å lagre disse vinene er det vanskelig å vite hva som kommer ut av det. Som med de to andre er vi nå over på en nyere årgang og en litt høyere pris. ★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Tysk Chardonnay del 3 (Pfalz og Rheinhessen)

Dette er det tredje og siste innlegget om tysk chardonnay fra en smaking vi hadde i Vitis Bergensis på Grand Hotell Terminus i april. 

Som det framgår av innleggene til nå har det vært en utfordring for vinene å håndtere syren. Syre og friskhet er jo ikke noe problem i seg selv, men det blir et problem når den ikke blir integrert, blir for dominerende og på sett og vis blir "hengende utenpå" vinen. Denne siste runden med viner viser dette til fulle, dessverre. Flere av vinene fra Baden klarte å holde syren som et velkomment element i vinen som helhet, men heller ikke i det sørlige Tyskland var det alle vinene som gjorde det. Denne gangen kommer vi til Pfalz og Rheinhessen, som jo er to strålende vinområder for Riesling Grosses Gewächs, men også et hakk eller to lengre nord enn Baden.

Bernhard Koch Letten Chardonnay Réserve 2022 kr 340

Duft av eple og grapefrukt. Fyldig, og som ventet med god syre. Blindt ville jeg først tippet Chablis. Men etter mer tid med vinen kommer jeg til at den ikke henger helt sammen. Kanskje er den for ung? Litt kort i ettersmaken, og den begynner å svi litt i munnen. ★★★

Hansjörg Rebholz R Chardonnay 2022 kr 659

Rebholz er en svært anerkjent produsent sør i Pfalz, og lager strålende Riesling. Prisnivået avspeiler også anerkjennelsen etter hvert. Fat, sitrus, mykere i munnen enn vinen over. Ligner på en sentralburgunder i stilen, og har god lengde. Prisen trekker ned. (Bildet: Familien Rebholz) ★★★

Immel Chardonnay Réserve Trocken 2021

Vinen er utsolgt (kostet 300), også i årgang 2022, så ingen lenke her. Hvorfor den solgte ut kan man jo lure på. Lys på farge, eplepreget frukt - men ganske stum. Klar og lineær. Men så kommer det mye aceton på duften, og vinen faller sammen. Kanskje en dårlig flaske? Eller kanskje ikke? ★★

Engel Dalsheimer Sauloch Chardonnay 2021 kr 369

Lys på fargen, og lys på duften preget av sitron. Lovende så langt. Krydret smak, med særlig allehånde. Perler litt i munnen. Solid syre, og noe kort. ★★★

Moritz Kissinger Chardonnay 2022 kr 610

Biodynamisk dyrket, og Demeter-klassifisert. Gyllen på farge. Lukter sentralburgunder og sylteagurk, og er krydret i munnen. God fylde, men denne klarer ikke å gjøre syren stueren. Det er batterisyre, som vinen henger lenge på. Altfor dyr, og henger ikke ordentlig sammen heller. ★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Tysk Chardonnay del 2 (Baden 2)

Gebrüder MathisChardonnay 2023 kr 399

Mest grapefrukt på nesen. Myk og litt tropisk i anslaget i munnen, men det er ikke noen syremangel skal det vise seg. Initialt god balanse mot god fruktighet, men syrenivået bygger seg opp utover i ettersmaken. Likevel en av de bedre denne kvelden med tysk Chardonnay. (Bildet: Sabeth Sedlatschek.) ★★★★

Gebrüder Mathis St. Morand Chardonnay 2023 kr 549

Duft av smør, vanilje og moden sitrus. God balanse, sett i sammenheng med de andre vinene denne kvelden. Det blir mer krydderier i munnen, og det melder seg en kjølig fruktighet med moden grapefrukt og flere lag i smaksbildet. God vin der syren ikke er så dominerende som i de fleste andre i smakingen, men også en del dyrere. ★★★★

Bernhard Huber Malterdinger Chardonnay 2021 kr 576

Huber er en av de mer anerkjente produsentene i Baden, og det ser man også av prisene. Her er det eik, smør og sitrus på nesen. Frisk og syrlig i munnen. Chablis-lignende, men uten mineraliteten/den kjølige frukten. Også her er det godt med syre, men den er ikke overdreven. Litt stiv pris trekker ned. ★★★

Bernhard Huber Malterdinger Chardonnay 2022 kr 599

Litt mer dempet nese enn på vinen over. Balansen er bedre enn på forrige årgang, og høyere syrenivå uten at det blir helt batterisyre. I smakskurven hersker harmonien, før syren slår skikkelig inn mot slutten. Likevel et hakk opp fra forrige årgang. (Man kan lese mer her om Juilian Huber, som har tatt over etter faren Berhard.) ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Tysk Chardonnay - del 1 (Baden 1)

Michel Tephrit Ackarren Chardonnay 2021

Duft av søtt jordbærgodteri. Frisk stil med en smidig fylde. Kanskje litt vel glatt, og syren er kanskje litt vel heftig og lite integrert. Det er nå 2022-årgangen som står i listene til 273 kroner. (Skrivefeilen i navnet er på VP sin nettside.) (Bildet: To generasjoner Michel.) ★★★

Michel Achkarren Schlossberg Chardonnay GG 2022 kr 361

At denne faktisk er å få i bestilling er en god nyhet, for her har vi en vellykket vin. Faktisk den klart beste i smakingen av tysk Chardonnay. Den er litt stum på nesen, men kanskje den vil ha mer å fortelle med tiden. I munnen får man fort assosiasjoner til Chablis, og det skal man ikke forakte. For det er Chablis som de vinene brukte å være. Smidig, klar, kjølig frukt, og lang i ettersmaken. Her er det ingenting som henger utenpå, men det er integrert. Ypperlig vin. ★★★★★

Weingut Wasenhaus Chardonnay 2022 kr 398

Litt stum på nesen. Kjølig fruktighet og god lengde er bra, men den sviende syren som ikke henger sammen med resten av vinen er ikke bra. En ubalansert vin som dette blir ikke så bra. ★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Produsentbesøk i 41 grader pluss - del 3

Dette blir det siste innlegget fra dette besøket på Clos du Gravillas som fant sted 30. juni i en skikkelig hetebølge. Over 40 grader hadde jeg vel ikke opplevd siden Korfu i 1998 på bryllupsreise. 

Det første innlegget finner du her.

Det forrige innlegget finner du her. 

I det nedkjølte smakerommet gikk vi gjennom en del viner, og noen i tillegg kjøpte vi med oss og drakk underveis i ferien. Den norske importøren gir to av vinene etiketten "Naturvin," og alle er økologisk produsert. De bruker biodynamiske metoder, men har ikke søkt om sertifisering ut over VinBio som de fikk fra fra AB/Eurofeuille i 2007.

Rødvinene først. Jeg har skrevet om Lo Vièhl Carignan før. Det var i grunnen den jeg begynte med, og det er den druen (i følge John i intervjuet under) som byr på de største utfordringene å vinifiere hvert år. Med vinstokker plantet i 1911 oppfyller vinen det viktigste kriteriet for kvalitet fra denne druen, men John hevder også at kalksteinsgrunn gir den ekstra friskhet. Dette baserte han på en større smaking med kun Carignan han var med å arrangere, og der Jancis Robinson (som har sommerhus noen få mil unna) var med. Hun ble invitert også fordi hun mente det kun var tre viner i hele verden av Carignan som det var verdt å drikke, et synspunkt man finner gjenspeilet i Oxford Companion to Wine. 

De vinene som gjorde det best var de fra kalksteinsgrunn, inklusive Lo Vièhl, og hovedforskjellen var friskhet. John samlet smaksnotatene etterpå, og så at Jancis hadde likt Lo Vièhl svært godt (notatene var anonyme, men bare hun og John skrev på engelsk), men det kom aldri noen notater på hennes nettsted. Dagens Næringsliv gir 2023-årgangen 90 poeng, mens Revue du Vin de France ga 2019 92 poeng. 

Litt kort om de andre røde: Sous les Cailloux des Grillons 2024 er en blend med fem druetyper, og koster bare 250 kroner på polet. En meget god vin med skogsbær, frisk og fruktig, men uten den særegne karakteren til Lo Vièhl. Rendes-Vous sur La Lune Minervois 2023 er saftig, fruktig og en vin alle vil like. Med en prislapp på 285 burde den vært på alle pol, men blandingen av Syrah og Carginan, med en dæsj Grenache må man bestille. Revue du Vin de France ga 2020-årgangen 91 poeng. 

Nykommeren Gatsby 2023 (ja, de har tillatelse til å bruke navnet) er så ny at den ikke er på nettsidene deres en gang. Etiketten er laget av sønnen i huset, som i disse dager vender hjem for godt for å lage vin med foreldrene. Denne er virkelig 'Le Magnifique' - som undertittelen sier. En dyp, kraftig, men også saftig og tilgjengelig vin. Et godt stykke fra den finslige og elegante Lo Vièhl. 

I intervjuet under sier John at han går for de hvite over de røde. Om han må velge. I Norge har importøren tatt inn to hvite, og den ene er en rar vin. "Not a serious wine at all," sier John, uten at han mener den er dårlig i det hele tatt. Og jeg er enig. "Som en søndag på stranden" sier etiketten, og så heter da vinen Happy (kr 230). Med 10% alkohol, og halvt om halvt med Muscat og Terret Gris, gir den et friskt og tørt inntrykk som er overraskende. Produksjonsmåten er spesiell: Verjus (syrlig druemost) av umodne Terret Gris druer blir maserert i pressrester av moden Muscat. Det er en gjenbruk av noe fra neste vin som her får et nytt liv. Det er absolutt en vin vininteresserte burde prøve, og gjerne før sommeren er over. 

A Fleur de Peau 2023 kr 330 er etter min mening den beste de har. Den selges ikke som oransjevin, men har tre ukers skallmaserasjon. Navnet er på norsk, bokstavelig talt, "på kanten," og den er kanskje på kanten til å være en oransjevin? John ville lage en tørr Muscat gitt landsbyens hoveddrue, men resultatet ble ganske tamt. Han kom på tanken om å få mer bitt, og dermed interesse og matvennlighet i vinen, og det har han fått med denne metoden. Jeg smakte den på ferie, og gleder meg til å smake igjen her hjemme. I Decanter var den "Wine of the Year" i 2022 med 95 poeng, og Revue du Vin de France ga den 92. Muscat-druens aromatikk og florale sødme får her selskap med ingefær og appelsinskall. Nydelig og interessant vin, som er god nå men som burde holde lenge. (Og nevnte jeg at John bruker Diam-korker? Men det er et mysterium hvorfor Happy får Diam 10, og Lo Vièhl Diam 5.)

Emmenez-moi au bout du Terret 2024 lages av Terret Bourret som er en lokal Herault-drue, og som omtales som Terret Gris andre steder. Dette er en energisk og frisk vin på rosa druer, men kromatisk fremstår den som hvit. RdVF gir den 91 poeng. 

Den siste vinen jeg skal nevne her i denne omgang er Retour aux Origines 2023, som særlig min kone likte godt. Det gjorde også Revue du Vin de France da 2019-årgangen fikk 92 poeng. Drueblandingen viser interessen de har for å holde på lokale druetyper og få dem til å synge vakkert i et mer moderne toneleie. Picpoul Gris er vel en av de minst brukte druetypene i Frankrike, men her får den 4% av domenets areal. Terret har jeg omtalt før her, mens nyanskaffede marker med Carignan Blanc utgjør resten av blandingen. Alle disse er druetyper med bokstavelig talt dype røtter i denne delen av Frankrike. De lager en vin her jeg gjerne skulle smakt også via Vinmonopolet. 

Til sist, jo lenger man holder på med vin som hobby, interesse og - tja - livsstil, jo mer skjønner man at det har svært mye med menneskene å gjøre. Ta gjerne noen minutter med dette intervjuet med John, og jeg tror du vil få et klarere bilde både av vinene og av mannen. Klikk på YouTube og se det der. 

Kjellerviner i juli

Juli blir en liten samlig kjellerviner siden jeg var på reise tre av ukene. Jeg makte flere gode viner i Frankrike og Spania, men det blir ingen notater og ingen av dem kom fra egen kjeller.

2013 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Lys gyllen på farge, og noe mer ungdommelig rent visuelt enn den flasken jeg drakk i oktober 2022. Syren var et tema da, og syren er absolutt til stede men uten at den plager meg. Årgangen har satt sitt merke, og det skal den jo, men uansett er denne vinen nok et eksempel på en delikat eleganse som jeg aldri blir lei av. Tvert om, den får meg til å prise dagen jeg ble født og oppleve en samhørighet med universet og tilværelsen. Ja, disse vinene gir meg en opplevelse av skjønnhet. Rett og slett - med eller uten en litt heftig syre. Det virker kanskje litt lusent å gi den "bare" 90 poeng, men smaksnotatene er jo alltid viktigere enn tallene og en må vokte seg mot inflasjon i disse tollbelagte tider. 

90

2014 Vignoble Moestue Cornas Coteau de Reynard

Rett ut av flasken på ca 14 grader (vinskapet) gir den en påfallende frisk og tydelig duft av blod, syrlige kirsebær og rått kjøtt (and). Dertil kommer et friskt drag av urter. Den biter godt fra seg i munnen men kan ikke kalles tannisk, og er tydelig mer frisk enn fruktig. Meget matvennlig stil og en nydelig vin, men man kan ønske seg mer dybde og lengde. 

87

2009 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Pop and pour rett fra vinskap og i store Zalto Burgundglass. Lys og klar, med bruning som blir svært tydelig når man slår vinen i glasset. Litt sånn antikkrosa kant. Stor duft der friske kirsebær dominerer, men med tydelige innslag av møbelpolish, eik og høstlig skogsbunn. Frisk i munnen, og med tid i glasset legger den på seg frukt og dybde. Nydelig vin.

91

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Produsentbesøk i 41 grader pluss - del 2

Etter omvisning i produksjonslokalene hos Clos de Gravillas, se forrige del av dette innlegget, så var det tid for smaking i det som kanskje kunne kalles presserommet. Hjemmekoselig var det, med hunden Selma som kom tuslende og fikk kos og la seg til med oss. (Bildet. John Bojanowski, jeg, og Selma i forgrunnen. I bakgrunnen luftkjøleren som gjorde det fristende å holde på riktig lenge.)

Her er lenken til det første innlegget fra besøket.

Her er lenken til det siste innlegget fra besøket.

Mye tid gikk med til å vurdere hvilke viner vi skulle smake. Utvalget av cuvéer er betydelig, og det har økt de senere årene. Grunnen er at kundene ønsker det, sier John. Det er lettere å selge seg inn til importører, distributører og restauranter når man har flere ulike produkter i porteføljen. Fristelsen til å smake alt var stor, men en kan jo ikke fråtse når alt en planlegger å kjøpe med seg er en six-pack for ferien. 

Utvalget i Norge er nå utvidet til fem cuvéer, og notater på flere av disse vil vel komme her i tidens fylde. Her følger først og fremst noe stoff om området (som har søkt om å bli egen AOC) og druetyper med videre. 

Eiendommen har 9 hektar med vinmark på ca 270 moh mellom landsbyene St. Jean de Minervois og Cazelles. Jordsmonnet ser man på bildet over som er kreditert "John B" på Tripadvisor. (Jeg ser ikke bort fra at det er "vår" John Bojanowski.) 

Kommunen St. Jean er kjent for en av de minste AOCene: Muscat de Saint-Jean-de-Minervois, en søtvin jeg før har omtalt på bloggen - særlig den laget av Anne Gros (mer kjent for sine burgundere). Også John og Nicole lager en slik, samt en som ligner, men var ikke derfor de kom hit selv om landsbyens kjernevirksomhet er denne vintypen. 

Jeg har feriert i området siden 2008, og dette platået er forblåst, tørt og karrig. Kvaliteten i vinene har to nøkkelforutsetinger: Det kalkholdige jordsmonnet som gjør det mulig for plantene å hente fuktighet dypt i grunnen, og den kjølige luften som synker ned fra Montaigne Noir på kveld og nattestid. 

Nicole sørger for økologisk sunne vinmarker, blant annet ved å plante frukttrær rundt vinmarkene, og å dekke bakken med blomster, grønnsaker og gress for å holde på fuktigheten og sikre et mangfoldig jordsmonn. 

Og apropos jordsmonn (se bildet over): De søker for å bli en egen AOC! Søknaden har kommet langt, etter det jeg forstår, og det ser lovende ut. Men fransk byråkrati er en kvern som maler langsomt. Det å ha Anne Gros fra Burgund, men som driver vinbruk i nabolandsbyen også, på laget er en stor styrke. Hun og mannen Jean-Paul Tollot (cf. Tollot-Beaut) vet hva terroir er for noe, og har stor troverdighet i de rette kretsene. (John kunne fortelle at de nettopp hadde kjøpt hus ved middelhavet, og bare kom til Cazelles når det var noe å gjøre på eiendommen.)

Jeg ser nå at jeg trenger et innlegg til fra dette besøket, ellers blir dette innlegget altfor langt. Da kommer vi inn på viner og druetyper. 

Produsentbesøk i 41 grader pluss - del 1

Clos du Gravillas ligger i St. Jean-de-Minervois i Herault, Languedoc. Det er en liten landsby der jeg har vært mange ganger for å besøke den utrolig koselige restauranten i landsbyens gamle skolestue med planetens beste Cassoulet. Nå er den dessverre nedlagt, og Patrik og Brigitte som drev den har blitt pensjonister og har bygd seg hus i den andre enden av landsbyen. Kommunen, som eier bygget, skal visstnok få nye drivere fra neste sommer. Det fortalte i alle fall John Bojanowski som med kona Nicole driver denne eiendommen rett på andre siden av skolestua. Jeg ble ikke klar over dem før jeg søkte på Vinmonopolets lister. 

Her lenken til det andre innlegget fra dette besøket.

Her lenken til det tredje innlegget fra dette besøket.

Etter avtale på epost tar John imot og gir oss en omvisning i vineriet 30. juni. Det er riktig velkomment å få komme inn i noe kjøligere omgivelser. Vi har akkurat, som de eneste på restauranten i Gimios, spist lunsj. Ute i 41 grader, men i skyggen av trærne heldigvis (se menyen over). Kald suppe var i alle fall riktig forrett. 

Amerikaneren John fra Kentucky jobbet i Paris der han traff Nicole fra Narbonne, og etter noen år ville de bort fra storbyen og over på en landlig livsstil. I 1999 kjøpte de denne eiendommen, og fikk reddet en vinmark med Carignan plantet i 1911 fra å bli revet opp. Den leverer fortsatt druene til Lo Vièhl Carignan, den vinen som vant mitt hjerte da jeg smakte den første gang. Jeg var ikke fullt så begeistret for 2021-årgangen som jeg kjøpte med meg fra Paris, men den var også god. Nok om det, og over på besøket.

Arbeidsdelingen er at Nicole har hovedansvaret i vinmarkene. Hun har utdanning i faget, og gikk i lære hos Domaine d'Aupilhac i Montpeyroux (AOC Terrasses de Larzac), et meget velrennomert domene. John sier at det ikke er noen sak å lage god vin så lenge druene har topp kvalitet. Han gikk gjennom anlegget, fortalte om historien og ekspansjonen, og kunne meget stolt og fornøyd legge til at sønnen i huset nettopp hadde forlatt sin jobb som grafisk designer for å komme hjem og drive eiendommen med foreldrene. Bojanowski-familien ser derfor ut til å fortsette i bransjen. Sønnen hadde for øvrig designet flere av de nyere etikettene deres. 

Til sist i dette innlegget får jeg vise bilder av siste tilskudd i vineriet: amforaer (og den kvinnelige delen av vår kjernefamilie). Jeg tok dessverre ikke bilde av den egg-formede amforaen som også var innkjøpt, men som i følge John faktisk ga mindre bevegelse i vinen enn de mer tradisjonelle. Det viser en vilje til å eksperimentere, men å la erfaringen råde. Ingen flere skulle kjøpes inn, og han hadde ikke bestemt seg for om den skulle ut på bruktmarkedet for vinutstyr. 

Neste innlegg fra besøket kommer snart. 

Oppsamlingsheat

Hva gjør du når du står igjen med fire notater helt uten samlende tema? Svaret finner du i overskriften her. 

Hugel Gentil 2023 kr 200

Dette var en vin jeg kjøpte til eget forbruk før i verden, på 90-tallet. Etter å ha smakt denne på en messe har jeg også kjøpt den til heimen. Aromatisk, men også frisk. "Gentil" er ellers Alsace sin egen "ferskvin" - den som blir drukket straks den er gjæret om høsten. Men denne har jo fått et par år på baken. Importøren sier den har fått mer Gewurztraminer med årene, og det kan passe med nesen. Men det er ikke så mye at det overdøver alt fra de andre fem druetypene som er med her. ★★★★★

Leeuvenkuil Shiraz 2023 kr 200

Mellomfyldig sør-afrikaner med god struktur. Duft av steinfrukt, og ikke spesielt druetypisk av seg. Fast ettersmak. God pris ★★★★

Egon Schmitt vom Kalk Spätburgunder 2021 kr 248

Herlig duft av markjordbær. God struktur. Spesiell og ypperlig vin til en meget god pris. ★★★★★

Terroir Històric (Priorat) 2022 kr 307

Lys og klar vin på 75% Garnatxa (aka Grenache, går jeg ut fra) og resten Cariñena (Carignan nord for grensen, tipper jeg). Dufter litt lakris, og er ellers litt nondescript synes jeg. Men jeg bruker jo ikke kvelden på disse vinene jeg bare smaker på messe (se ellers under). ★★★

Progetto Non Dos Barolo La Morra 2019 kr 400

Her har nok importøren (Non Dos) vært tungt inne, gitt navnet. Dette prosjektet kan man lese mer om her. Vinen er lys, duften mest høstløv, og som ventet er det godt feste i munnhulen for en vin av denne typen. Bra basis-Barolo til en god pris, men ikke en vin som holder seg i gane og hjernebark i lange tider. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Nyetimber

Nyetimber er selve veteranen blant de som lager musserende vin i den stadig mer populære og høyt aktede kategorien "Engelsk musserende." Tidlig på 1990-tallet kom de første flaskene med musserende vin derfra laget av ekteparet Sandy og Stuart Moss fra USA med god hjelp fra franske eksperter og de franske druene Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Meunier. Det var i 1986 de kjøpte eiendommen som også er å finne i William Erobrerens første oversikt over alt han vant ved Slaget i Hastings i 1066 - The Domesday Book, og i 1988 plantet de vinmarkene. 

Selv kjøpte jeg med meg disse vinene fra Fortnum and Mason i London i alle de år før de kom på polet. De imponerte stort, og var vanskelig å skille fra ekte vare fra Champagne. Nå er den første av vinene under å få på nesten alle pol i Norge.  

Nyetimber Classic Cuvée kr 500

Søtlig rødfrukt på duft. Frisk, for all del, men også ganske fruktig og sødmefull. Griper godt, og framstår som en solid vin med bredt bruksområde. Halvparten er Chardonnay, 30% Pinot Noir og resten Pinot Meunier. "Multi-Vintage" kaller de den også, av åpenbare grunner. Dette er en vin jeg liker virkelig godt. ★★★★★

Nyetimber Rosé kr 530

Litt høyere pris, og bare tilgjengelig uten bestilling på større pol. Her er det 62% Pinot Noir, og resten Chardonnay. Også en multi-vintage, og drueblandingen vil nok variere fra tapning til tapning. Frisk vin, men litt nondescript syns jeg. Tar seg litt opp med tid i glasset, får mer grep og tyngde, men framstår som et godt hakk under klassikeren over. Fargen er mye finere, da, det må jeg si. Jeg er litt svak for denne vinstilen. ★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

To røde franske

Dom. Santa Duc Gigondas Aux Lieux-Dits 2021 kr 440

Klar og lys rubinrød. Røde bær og krydder, men med en varmere undertone enn på vinen under. Lekker og elegant, men også en fast kjerne. Mest Grenache, men gjestespill også av Mourvèdre, Syrah og pittelitt Cinsault. Også denne har vinstokker av en viss alder, 40 år. Inne på noen få men sentrale pol - som mitt lokale på Lagunen. ★★★★

Faiveley Gevrey-Chambertin Vieilles Vignes 2023 kr 720

Ganske lett, frisk og god. Ikke noen tung stil her. Modne bær og tørkede urter på nesen, men jeg skulle ønske meg mer kropp på denne. Vinstokkene er plantet mellom 1945 og 1969, så det er virkelig en Vielles Vignes. Jeg er en stor fan av Faiveley, men denne ble for lett. Det er flere i samme prisklasse som er bedre, for eksempel denne og denne. Begge er tidligere omtalt på bloggen her. ★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Kvalitetsrosé på Tabourin

Rosévin er kanskje den mest væravhengige vintypen - når det gjelder konsum vel å merke. Dertil kommer det at nesten ingen tar denne drikken seriøst som vin, for det er jo verken rødvin eller hvitvin. En bastard, kan man komme til å tenke, og derfor alt annet enn renraset og seriøs. Selv om jeg ikke selv har tenkt i de baner, så har jeg i praksis unngått å kjøpe og prøve roséviner i høyere prisklasser. Men nå ble det et unntak, for man må jo prøve noe nytt av og til. 

Clos Cibonne Tradition Côtes de Provence Cru Classe Tibouren Rosé 2021 kr 334

Fargen kan man studere på bildet, og bare de mest overfladiske vil ikke la seg rive med av fargen på vinen. Det å drikke og smake vin er en multisensorisk opplevelse, og fargen blir ofte bare brukt - i alle fall i smaksnotater - til å diagnostisere vinen. Vi har kanskje ikke et tilstrekkelig finkornet vokabular for farger til å yte viner rettferdighet (i alle fall ikke på norsk)? Lakserosa møter oransje og kobber? I alle fall et meget positivt førsteinntrykk. På nesen er det fersken, plommer og rips, som glir over i mer krydrede toner. I munnen er den både mild og frisk i en delikat stil som ikke trenger seg på. Viskøs, og noen vil kanskje si litt oljete. Det er ikke noen kritikk - tvert om. Et saltaktig grep melder seg mot slutten av smakskurven, og lover at den også kan nytes til flere typer sjømat. Men først og fremst ville jeg vel brukt den til meditasjon en fin sommerdag. Den kan åpenbart lagres, men den er såpass god nå at det blir et krevende prosjekt å holde korketrekkeren unna. 

Vinrankene er over 30 år gamle i denne cuvéen, og etter spontangjæring på nedkjølte ståltanker får den et år under flor på eldgamle store fat. 

Norge i Finland

Jesus har det med å dukke opp i kaffeskum og på toast, men det var nytt for meg at også Norge dukker opp på uventede steder. 

Her har vi hjemlandet i et utendørs bord på Aalto-Universitetet i Helsinki. Bildet tatt 8. juni. 

Si det med - gatenavn

"Si det med blomster," var et gammelt slagord for floristene, men politiske budskap er kanskje best formidlet med gatenavn heller enn kaktus? Her fra Praha. 

Støy i restauranter

 

Bildet er fra restauranten Finnjävel i Helsinki - i brasseriavdelingen. Som man kan se er det bølger av vevde stoffer i taket. Ikke bare er det dekorativt, men det demper støyen betraktelig i et rom som ellers er preget av harde flater og harde kanter. 

Dette er ellers et stort problem i særlig brasseri-typen restauranter. Interiøret skal være hipt og moderne, og ut er hvite duker og stoffer i lokalet av alle slag. Resultatet er at alle lyder spretter fram og tilbake fra alle harde flater og skaper et støynivå som gjør det umulig å snakke normalt med personer på samme bord. 

Jeg har vel tidligere også skrevet om appen "Sound print" som måler støy i restauranter, og kan gi deg en indikasjon om støynivået før du har bestilt bord. 

(Jeg spiste A la Carte, og var meget fornøyd med alt.) 

En liten påminnelse

Bildet over viser noe som sjelden nevnes - den enorme utvandringen av jøder fra arabiske land etter at Israel ble et faktum i 1948, også kjent som Aliyot. Det er altså nesten ingen igjen. Mye av dette skjedde frivillig, men fordriving og pogromer var det også en del av.

Dette var i alle fall noe jeg var totalt uvitende om inntil altfor nylig, og noe som av en eller annen grunn falt ut av narrativet da jeg som ung SVer orienterte meg om Israel og Palestina. Da gikk det i at Europa "løste" sitt problem og sin skyld i folkemordet på jødene med å la dem okkupere Palestina. At over halvparten av jødene i Israel stammer fra muslimske land ble aldri nevnt. Disse var dhimmi - annenrangs innbyggere som ble tolerert og beskyttet siden de også stammet fra Abraham. De fikk betale ekstra skatt, jizya, slapp militærtjeneste, og hadde yrkesforbud i en lang rekke yrker - akkurat som i Europa i flere århundrer, og i muslimske land i dag. Libanon, for eksempel, har 50 yrker som jøder har forbud mot å ha. Jøder, altså, ikke israelere. Apartheid kanskje?

Den arabiske populasjonen i Israel har i samme tidsrom økt med nesten 1300%. Noe til folkemord. 

Lamoresca naturvin fra Sicilia

Det er verdt å minne seg selv om at betegnelsen "naturvin" er det importørene som bestemmer bruken av. Det er ingen sertifisering eller spesielle krav å oppfylle, så det er i realiteten en beslutning om hva som er egnet markedsføring. (Bildet: fra produsenten.)

Lamoresca Bianco 2023 kr 410

Rik, myk og fyldig sicilianer som har gjennomgått malolaktisk "gjæring", men den har også god spenst. 100% Vermentino med to dagers skallmaserasjon. Prisen har gått opp med nesten 100 kroner siden jeg smakte den, så jeg må ta bort en stjerne. ★★★★

Lamoresca Catarratto 2022 kr 483

Dette er en undervurdert drue, og det finnes to sentrale og ganske ulike kloner av den. Vinen er gyllen, og litt uklar. Kompleks duft, god fylde og ganske rik. Men den mangler slettes ikke friskhet. En meget spennende vin som er litt for høyt priset til å utløse kjøpsimpulsen min. ★★★★

Lamoresca Nerocapitano Frappato 2023 kr 371

Dufter lakris, markjordbær og litt smør. God friskhet, fasthet og saftig frukt. Nydelig vin. ★★★★★

Lamoresca Rosso 2023 kr 410

Juicy og krisp vin av nesten like deler Nero d'Avola, Grenache, og Frappato. Strukturert er den også, men ettersmaken er altfor kort. ★★★

Lamoresca Nero 2021 kr 445

Klar, frisk, saftig og med god spenst. 100% Nero d'Avola, og den absolutt mest tradisjonelle i smaksbildet av disse vinene fra Lamoresca, og etter min oppfatning også den mest vellykkede av dem. En merker tanninene godt til slutt. Typisk nok er den også utsolgt pt. ★★★★★

Lamoresca Elsa 2021 kr 483

Den dyreste fra Lamoresca er også svært god, og utmerker seg vel mest med den tydeligste strukturen av dem alle. Her er det tanniner som biter, i en skikkelig og solid vin. På duft er det mest blomster og generelle røde bær. Dette er den vinen i denne samlingen som tydeligst krever å få ligge i fred noen år før den plukkes fram. Blandingen er Nerello Mascalese (40%) og resten likt fordelt på Frappato og Nero d'Avola. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA