Norge nominerer Jack the Ripper til styret for krisesenteret

Overskriften er ikke riktig av åpenbare grunner, men når Norge med flere (se flaggene under) nominerer Iran til en FN komité som skal forme FNs politikk på områder som kvinnerettigheter, terrorismebekjempelse, nedrustning og menneskerettigheter, så er analogien god. Knapt noen har flere svin på skogen enn Iran når det gjelder disse sakene. 

UN Watch: Er flagget ditt på listen?
          

Men dette til forsvar for FN: de aller fleste landene i FN er diktaturer eller stater med udemokratiske og autoritære styresett. Liberale demokratier er i et lite mindretall kan umulig styre over diktaturene som de vil.  

Dette er det verdt å tenke over når mange bruker FN som argument eller som en slags øverste domstol for saker som har med menneskeretter og demokrati å gjøre. Jeg vokste opp med at vi feiret FN-dagen (24. oktober) i skolen, og satte FN nesten der oppe sammen med Jesus. Realitetene er, som vi ser, betydelig verre. 

Chardonnay fra England og Burgund

Claudie Jobard Rully en Villerange 2023 kr 381

Dufter gress og sitrus. Myk og fyldig i munnen, med et tydelig eikepreg. I dagens marked er ikke prisen ille, og om man liker eller godtar eikepreget er dette et bedre kjøp enn mine stjerner antyder. Vinen er også å få på mellomstore og større pol (kategori 3). ★★★

Lyme Bay Chardonnay 2022 kr 450

Særegen duft og smak der urter, både friske og tørkede, inngår. Meget smaksrik vin, som er så godt som utsolgt ser det ut til. ★★★★

Faiveley Meursault 1er Cru Charmes 2023 kr 1350

Aromatisk og med noen tropiske elementer sammen med sitrus, med friskhet, dybde, rikhet og presisjon. Tilsynelatende motstridende egenskaper, men de beste vinene blir til flytende selvmotsigelser. Fint balansert eikebruk. Harmonisk og ypperlig vin. Det er lenge siden jeg smakte en så god hvitvin. Prisen er stiv, men vinen er helt på topp. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Atomkraft i Norge?

Kjernekraftutvalget har avlagt sin rapport (8. april), og jeg kan (selv-)tilfreds konkludere med at deres konklusjoner har vært publisert for lenge siden på min blogg. Kanskje de kunne konsultert meg?  

Men et viktig element kan jeg ikke se at de har kommet inn på, nemlig de mulige og kanskje til og med sannsynlige problemene med Small Modular Reactors: Sikkerhetsproblemer og tilbakekallelse. Vi har blitt vant til at biler blir tilbakekalt av produsenten for å ordne en eller annen del. Man setter inn en ny og oppdatert dings, og alt blir bra. Men det er mer relevante sammenligninger, og det er med kompliserte og kostbare nykonstruksjoner som for eksempel fly. 

Boeing 737 Max og 787 Dreamliner ble satt på bakken i måneder og år. Hva om det samme skjer med disse modulære reaktorene? Hele energisystem blir satt ut av drift, og det er godt mulig problemene ikke lar seg ordne i det hele tatt - som ved to anlegg i USA. Med andre ord: En forutsetning for økonomien i SMR er masseproduksjon. Disse besparelsene må være svært store for å kompensere for effekttapene med mindre reaktorer og for problemene med å ta vare på 5-30 ganger så mye radioaktivt avfall som ved større konvensjonelle reaktorer. Dette fordrer at 57 potensielle konstruksjoner blir redusert til 1-2, og at storskala produksjon av komplekse produkter ikke fører til tilbakekalling og nedstengning. 

Alt dette tilsier at det er lite å hente på å være tidlig ute med slike reaktorer. Sjansen er da stor for at man får alle de ulempene som tilbakekallelser og lignende vil medføre, og lite av de kostnadsbesparelsene som standardisering og masseproduksjon vil medføre over tid. 

Dette betyr også at jeg er svært uenig med det partiet som jeg har vært medlem av i tretti år, Høyre, og enig med Aftenpostens leder i dag. Norsk kjernekraft, selskapet med Ola Borthen Moe som Prosjektdirektør, sikter seg åpenbart inn på å levere kraft til næringslivsaktører som datalagre og slikt, men de vil neppe ta regningen for lagring av avfall i 100.000 år (som det vil bli behov for). Argumentet om at denne kraften skal kunne produseres uten subsidier fortoner seg derfor som ganske underlig. 

Underlig er det også at man forestiller seg at vi i Norge skal kunne ha bedre forutsetninger enn andre for å levere konkurransedyktig atomkraft uten å ha erfaring med utvikling av slike kraftverk eller produksjon av kraft på denne måten. 

Hvitvin fra Valle d'Isarco / Eisacktal

Manni NössingKerner 2023 kr 338

Myk duft med fersken og generell hvitvin. Moderat syre til å begynne med, så den er myk også i munnen, men det er spor av bitterhet i ettersmaken. Så kommer det litt krydder i smaken, og den finner formen i glasset og fremviser mer spenst. Meget god vin. (Nössing - på bildet over - har solgt vin under eget navn siden 2000, og har fem hektar vinmark.) Kerner er en tysk krysning av Trollinger (rød) og Riesling fra 1929, altså en kombinasjonsdrue. Den blir dyrket i flere land, inklusive Japan, men først og fremst i Tyskland og i Süd-Tirol - der det i 2020 var 112 ha med denne druen. ★★★★

Köfererhof Grüner Veltliner R 2023 kr 446

En klart friskere vin. Altfor klart friskere, skal det vise seg. Det er litt nøtter på nesen, men den er rett og slett for syrlig og spiss. Den er ikke helt i vater, og jeg kan ikke se at noen år på langs vil bedre dette i noen vesentlig grad. Dyr er den også. Gården er fra 976, og den ligger svært fint til, men det hjelper altså ikke på denne vinen. ★★

Pacher Hof Pinot Grigio 2024 kr 380

Aromatisk stil med noe vinyl (dessverre) på duft. Litt for merkbar alkohol. Litt kjemisk, men merkelig god i munnen. Ingen favoritt, men et greit kjøp. (Men et opphold på deres hotell og restaurant ser svært fordelaktig ut.) ★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Champagne og Engelsk Fizz

Hambledon Classic Cuvée Brut kr 500

Duft av malt og gule epler. God mousse. Frisk og fyldig. Kremet, syrlig, og solid. Lang ettersmak. 52% Chardonnay, 32% Pinot Noir, og resten Pinot Meunier. ★★★★★ (Foto: Hambledon vineyards)

Gusbourne Blanc de Blancs 2020 kr 515

Frisk, fokusert og med god mousse. God lengde. Jeg kan rett og slett ikke finne noe ved denne vinen som jeg ikke liker svært godt. ★★★★★

Charlemagne Grande Réserve Blanc de Blancs Brut kr 480

Duft av grønne epler. Godt fokus i munnen med fin fruktighet. Intens vin, men litt for kort i ettersmaken. ★★★★

Diebolt-Vallois Brut Prestige kr 530

Malt og sitrus på nesen. Lineær med mye sitrus også i munnen, men det er altfor lite som balanserer dette. Egner seg best som aperitif, men som det er den god. Også i denne er det 100% Chardonnay. ★★★

Med unntak av den første, er alle disse vinene å få på de største polene. Prisene er svært like. Som man vil se er de to jeg likte best begge fra England. Dette var litt uventet, for jeg har før opplevd mange av disse vinene som for syrlige og for preget av dosage. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Hvitviner fra Savoie og Aosta

Dom. des Ardoisières Silice Blanc 2024 kr 270

Fin duft av sitrus. Syrlig, mangler fylde, og henger ikke helt sammen. Overdrevent syrlig i ettersmaken. Druetypen er produktive, hardføre og sentmodnende Jacquère, som i tillegg til i Savoie også dyrkes i Rhônedalen med IGP-klassifisering. Jeg har smakt en del Savoie-vin under opphold i området, men uten å ha fått noen ny favoritt akkurat. ★★

Cave Mont Blanc Blanc de Morgex 2023 kr 301

Her er vi i rent fysisk forstand på høyeste nivå i Europa. Vinmarkene ligger på mellom 900 og 1200 moh ved den italienske foten av Mont Blanc/Monte Bianco. Vinen dufter grapefrukt og gress. I munnen er den slank, men ikke skrinn. Stilen er frisk, med god gjennomføring av smakskurven. Druetypen er Prie Blanc, som jeg ikke har hørt om før. Om den står det i Oxford Companion to Wine: "rare but genetically important Aosta white wine grape that has close relatives in both Switzerland and Spain." ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Noen langsiktige konsekvenser av krigen i Midt-Østen

Krigen i Midt-Østen durer og går. Utfallet, om og når det kommer, er høyst usikkert. Hva Trump vil gjøre er også, som alltid, høyst usikkert. At noen fortsatt tror på det han sier forbløffer meg. TACO? Eskalering? Hvem vet. Men jeg vil våge meg til å påstå at noen konsekvenser av denne krigen allerede er klare, og også lite påaktet. Du leser sannsynligvis om disse for første gang her. 

Før det første har denne krigen gjort det overtydelig at det har en betydelig risiko å basere sin energiforsyning på olje og gass fra Midt-Østen, og på olje og gass i sin alminnelighet siden prisene er så knyttet til den kortsiktige tilbudssiden. Så betydelig har denne risikoen nå blitt at dette vil forsterke satsingen på fornybar energi i så godt som alle land. (Bortsett fra i Norge, selvsagt, der nesten ingen tåler å se en vindmølle til tross for våre enorme vindressurser.) Vind og sol er rimeligere som energikilder enn noen andre og finnes i alle land. Hovedutfordringen ligger i energilagring, men også der skjer det en rivende utvikling. 

For det andre har krigen tydeliggjort idiotien i et slagord som "Just Stop Oil!". Tilgangen på olje og gass er ikke bare livsnødvendig for varme, elektrisitet og produksjon i verden, men også for matproduksjon. Gass, særlig, er en hovedkomponent i produksjonen av kunstgjødsel. Uten kunstgjødsel vil matproduksjonen i verden omtrent halveres. Men de mest ensporede miljøaktivistene kan kanskje fryde seg over at om milliarder av mennesker døde av sult så ville utslippene gå drastisk ned. 

Gulfstatenes forretningsmodell står for fall. Forsøkene på å utvikle næringer, som turisme og pengevasking, har fått seg et skudd for baugen. Hvem vil nå fly via Gulfen når de skal til eller fra Asia og Australia? Hvem vil føle seg sikker i Abu Dhabi etter dette? Det er derfor ikke overraskende at kilder hevder at Gulfstatene presser på USA til ikke å gi seg før Iran er nøytralisert som aggressor. Alt annet betyr ruin for de nye næringene i området. Så kan vi lure på hva som er det mest sannsynlige utfallet av krigen. Det gjør nok også disse landene. 

Dronenes betydning for krig i det 21. århundre er allerede tydeliggjort av krigen i Ukraina. Her på bloggen har jeg lenge spådd at de kommer også i terrorangrep her i vesten, men så langt har jeg heldigvis ikke fått rett. Men det er nå tydelig at det er vanskelig å forsvare også sivile verdier, som oljeraffineri og desalineringsanlegg, mot droner. Listen over sivile verdier som står laglig til for utpressing med droner er lang, svært lang, og organiserte kriminelle lærer fort. 

Kjellerviner i mars

2010 Domaine William Fèvre Chablis 1er Cru Fourchaume

Klart bedre enn forrige flaske, som var ganske metallisk og kantete. Det var nesten to år siden. Fremdeles er denne vinen svært lys for alderen. På nesen er det flint og grønne epler, men det sniker seg nå inn mer moden sitron og litt krydder. Lineær, elegant og harmonisk i munnen. God lengde. Dette er en Chablis som fortsatt ligner på den vintypen jeg falt for den gang da - men noe sjøpreg har den ikke fått. 

88/100

2011 Prager Grüner Veltliner Stockkultur Smaragd Ried Achleiten

Det er litt over fem år siden den forrige flasken, som jeg vurderte svært høyt, men den har ikke hatt godt av å ligge så lenge. Det er i alle fall min konklusjon. Jeg trodde da at den ville vinne på lengre lagring, men den har bare blitt en litt mer nedtonet versjon av sitt tidligere selv. Fremdeles en meget god vin, selvsagt, til og med utmerket (som poengene indikerer), og nå som da dufter den søtere enn vinen smaker. Nå er munnfølelsen ganske så klart tørr. Litchi dominerer på nesen. Utmerket vin er det fremdeles, men nesten femten år er litt for lenge til tross for høy kvalitet. Vinplantene til denne cuvéen vokser rundt en stokk - derav navnet, og modningen blir høyere her. Plantingen her i midten av helningen er fra 1937, så den er definitivt også "Alte Reben". (I England, for eksempel, må man ut med over tusen kroner for nyere årganger.)

88/100

2002 Domaine de Montille Volnay 1er Cru Taillepieds

Dette blir et ganske kort notat. Vinen er helt ekstraordinær. Lag på lag av dufter, som avløser hverandre. En overjordisk harmoni. Både frisk og dyp. Det var andre svært gode viner denne kvelden, men denne slo dem i støvlene. Helt fantastisk. Hvis jeg har drukket bedre vin, så er det svært lenge siden. 

96/100

2020 Mas Onesime Faugères Paradis Caché

Hva skal man si? Av og til er det greiest å være kortfattet: utmerket vin! Den har noe ganske ubeskrivelig i midtpartiet som bare treffer blink. Også prismessig er dette absolutt blink. 341 kroner sist høst. 

88/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (for eksempel «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Løgn, historieforfalskning og jødehat

Løgn og historieforfalskning har alltid vært en del av jødehatet. Bare tenk på David Irving og Holocaust, nazistene i mellomkrigstiden (og fremdeles i dag for den del) som ga jødene skylden for alt som var galt, og så videre. (En kan gjerne føye ytre venstre til disse, forresten.)

Nå ser vi historieforfalskningen i "real time" med alle forsøkene på å minimere, omskrive og forfalske massakrene 7. oktober i 2023. En skulle jo tro at det var vanskelig gitt at terroristene registrerte det som skjedde "live" med GoPro kamera som ble sendt direkte til sosiale medier, men nei. Khalil Al-Hayya, for eksempel, hevdet i et BBC intervju i 2024 at soldatene hadde fått beskjed om å ikke angripe sivile. Det er selvsagt løgn. En meningsmåling utført av Palestinian Center for Policy and Survey Research (PCPSR) mellom 26. mai og 1. juni 2025 viste at bare 10% på Vestbredden mente at Hamas hadde utført krigsforbrytelser 7. oktober 2023. Bare ti prosent! 

Yahya Sinwar skrev ordrer, på arabisk selvsagt, med "brenn ned hele nabolag," "drep alle du møter" og "gjør slutt på Israels barn." Dokumentene med planene er bekreftet av The New York Times, som på ingen måte er kjent for sin Israel-vennlighet. Tvert om. Planene viser helt klart, som sitatene over, at sivile var målet, og angrepet hadde vært planlagt i syv år. 

At disse terroristene lyver, er ikke overraskende. Det som er noe mer overraskende er hvor lett mange lar seg lure. Disse edle motstandsfolkene, ja mer som gutta på skauen egentlig, kan umulig ha gjort seg skyldig i massevoldtekt, halshogging, å brenne folk levende og så slakte ned 370 ungdommer på en musikkfestival. Det synes å være tankegangen. 

Derfor er det bra at det britiske parlamentets rapport, 7 October Parliamentary Commission Report, nå har kommet i en oppdatert versjon. Den eneste måten å møte forfalskninger og løgn på, er å dokumentere sobert og grundig.

I en kommentar lagt inn på dette innlegget før det var ferdig (det gikk ut mens det enda var bare noen lenker og noen linjer) skrev "Anonym" dette: 

"Det må jo ha klikket helt for deg nå, søk hjelp! Denne fanatiske sionismen din er motbydelig i en tid der resten av verden ser Israel sin ondskap utfolde seg over hele verden, egentlig."

Dette illustrerer helt perfekt mitt anliggende: Løgn og demonisering av Israel fører til at jøder blir drept og må leve i frykt og med politibeskyttelse verden over. Bondi beach, Manchester, Washington DC, Toronto og så videre. De sier de er ute etter "sionistene," men det er jøder de dreper. Nå som før. Først var det religionen, så var det "rasen", nå er det nasjonen. Demoniseringen og hatet er konstant. 

Merk mine ord: The 30s are back!  

Guigal La-La-vin

Guigal Côte-Rôtie La Landonne 2007

Da Jancis Robinsom smakte denne i 2011 skrev hun at den var intens, som gjæret blekk, og at man måtte ta det som en trosartikkel at den ville utvikle seg til noe bra. Hun hadde trua, og ga den en høy score. To år tidligere skrev hun: "Very dark and hinting at all sorts of exotic vegetation and undergrowth. An amazing amount of tannin but the fruit is sufficient not to be overwhelmed by it."

Hvoran er den nå da? Mine notater var litt sparsomme. Vinen er "stor" og flott. Igjen en vin det er vanskelig å spytte, ikke minst når man vet at den går for mellom 3.500 og 4.500 kroner der ute i verden. Nyere årganger er ikke noe billigere. Som kritikk kan man anføre at den smaker ganske "skapt." Det er en god del vinmaking på gang her. (Det kan også betraktes som en versjon av "høyt henger de, og sure er de.")

Som medlem av Vitis Bergensis kan man få tilbud om å være med på slike smakinger til en rimelig penge. Just saying. 

Viberti Langhe Nebbiolo

Viberti Langhe Nebbiolo 2023 kr 200

Det er ikke så ofte jeg vier et helt innlegg til en vin, men denne fortjener en ekstra omtale. Årgangen på bildet over er feil, men på polet treffer du nok riktig, og den er tilgjengelig på alle større pol (kategori 6 av 7). Den er lys, som seg hør og bør for en vin på Nebbiolog. Duften er av friske røde bær, i all hovedsak villbringebær. De som leter etter skogsbunn og sopp, som man kan forvente av Nebbiolo til dobbel pris, vil lete forgjeves her. I munnen er den saftig, frisk og med god frukt. Skikkelig lekker. Som en kan vente av en Nebbiolo, er det et fint bitt i vinen. Men den er langt fra brutal. Dette er rett og slett et svært godt kjøp, ja et usedvanlig godt kjøp til to hundre kroner. Dette er ikke en billig Barolo, men en strålende vin til to hundre kroner. ★★★★★ TOPP KJØP

Det apokalyptiske regimet i Iran

Ikke så mange har lagt merke til det oppsiktsvekkende og konsekvensrike som skjedde 20. mars. Ja, det ble rapportert, men det ble av ytterst få kommentert og vurdert (en av de få er Roger Hercz, norsk journalist i Midt-Østen). Hva det var? Jo, Iran skjøt to langdistanseraketter mot Diego Garcia i det Indiske hav. Det er 4000 km fra Iran, og omtrent dobbelt så langt som en før har trodd rakettene deres kunne nå. En falt i havet, og den andre ble skutt ned. Men implikasjonene er betydelige.

Implikasjon nummer en er at Iran har ballistiske missiler som kan nå hele Europa, inkludert Norge. Hvis målet til regimet kun var å utslette Israel, som urovekkende mange i for eksempel Europa, herunder Spanias statsminister (!),* mener er en god idé, så ville de ikke trenge å utvikle missiler av denne typen. De har allerede raketter som når Israel med klasebomber, og de har omtrent et halvt tonn med høyanriket Uran for de etterlengtede atombombene. 

Det er her tankefeilen til skremmende mange med makt kommer inn. Iran er ikke kun ute etter å utslette Israel og jødene. De er ute etter endetiden. Apokalypsen. Som Khamenei sa det: “The most important task of our Revolution is to prepare the way for the return of the Twelfth Imam.” Denne Mahdien, som han kalles, vil gjenopprette suksesjonen etter Mohammed, men vil først tre frem når verden er på grensen til dommens dag. Og det er ingen tvil: Iran har hatt det travelt med å nå fram dit, og det er derfor både missilene og det anrikede uranet er mye farligere i deres hender enn i hendene til en alminnelig sprø diktator som Kim Jong-Il. 

Et minstemål for å kunne ha troverdighet i diskusjonene om den pågående krigen er å ha lest notatet til Professor Torkel Brekke om Iransk religiøs ekstremisme. Det er krevende å sette seg inn i et tankesett som er så radikalt annerledes enn ens eget, men det er nødvendig for å se klart. En politikk i allianse med overnaturlige krefter som bare venter på endetiden, opererer med nødvendighet på helt andre premisser enn diplomati og kompromissenes kunst. Et bidrag for å ryste av seg naiviteten finner man i denne artikkelen fra The New Republic i 2006. Den er ikke for sarte sjeler. Iran sendte barn, ja barn, inn i minefelt for å rydde dem. Ingen fare, de ble jo martyrer og fikk evig liv. 

Brekke konkluderer slik om den pågående krigen:

På regionalt nivå vil en iransk seier mot USA og Israel styrke den apokalyptiske fortellingen i Irans nettverk av væpnede grupper. For sjia-militser i Irak, Syria, Libanon og Jemen vil dette gi en opplevelse av eskatologisk og historisk mening. Deres offervilje og lojalitet vil styrkes. Det vil kunne føre til økt rekruttering, mer radikal retorikk og mindre vilje til å akseptere staters forsøk på å demobilisere eller integrere dem. 

Professor Ali Ansaris (University of St. Andrews) publikasjoner og mediebidrag om Iran er det også verdt å legge merke til. Få kjenner til Iran og regimet bedre. 

* -Tenk deg til at Sánchez hadde sagt at han gjerne skulle hatt atomvåpen så han kunne brukt dem mot X, der X kan være et hvilket som helst annet land. Tror du det også hadde blitt forbigått i stillhet (som uttalelsene om Israel har blitt) av alle andre statsledere i Europa? Ingen reagerte mot Sanchez

Cornas 2009

Clape Cornas 2009

Dyp og klar farge. Duft med lakris og generell rødfrukt. Raffinert og flott i frukten. En av de aller beste Clape Cornas jeg har smakt, for disse har ikke for vane å utvikle noe raffinement.

Allemand Cornas Reynard 2009 

Klar, og litt lysere enn Clape. "Lysere" på alle vis, faktisk. Saftig, lekker, harmonisk. Lett og elegant. Kveldens vin for meg i alle fall. 

Allemand Cornas Chaillot 2009

Det er ingen overraskelse at mye er likt med vinen over, men denne er litt mørkere. I munnen er den også "mørkere" med mer substans og tanniner. Dypere i frukten, og følgelig mindre elegant, lekker, saftig og lett. Men en svært god vin. Bevares!

Det er lenge siden jeg logget av den årlige Clape-jakten, og nå må man vel ha gode kontakter for å få tak i noen flasker. Ute på verdensmarkedet kan man få tak i nyere årganger for en tusenlapp, pluss pluss. Denne årgangen av Reynard kan man få i en vinhandel i Languedoc for 6.700 kroner, mens nyere årganger går for omtrent 2.500 kroner. 

Da er det greit å ha Vitis Bergensis slik at man kan få smakt slike perler til greie priser. 

Domaine Jamet Côte-Rôtie

Domaine Jamet Côte-Rôtie 2009

Klar og lys. Dufter bacon og litt rødfrukt. Lekker, frisk, lett og elegant. En strålende vin. ★★★★★

Domaine Jamet Côte-Rôtie 2014

Ganske uklar duft. Bløt og tilgjengelig i munnen. Løs i fisken og ukonsentrert. Skuffer stort i dette selskapet her. ★★

Også disse var dobbeldekantert en drøy time før smakingen. 

Senere årganger av disse vinene har vært på spesialslipp, og rives ut av kassene tross en pris tett på 1500 kroner per flaske. I sin tid var det 2001-årgangen som virkelig plasserte denne på kartet. I Norge i alle fall der noen rensket polene for den. Jeg fikk tak i noen flasker, og de var gode de. Bevares. Også noen andre årganger har vært innom min kjeller. På ett eller annet tidspunkt var også den årgangen inne på spesialpol til 3.500 kroner. 

Côte-Rôtie 2015

Villard Côte-Rôtie Le Gallet Blanc 2015

Sjenert nese. Lite å finne når man lukter på den, til tross for at denne - som alle vinene denne kvelden - var dobbeldekantert. I munnen er det fruktfylde og harmoni, i en velintegrert pakke. Flott munnfølelse, og konklusjonen er en harmonisk vin på den fruktige siden. Ikke noe galt i det. 2020 koster 706 kroner om du vil legge den i kjelleren, og er nok det beste kjøpet av disse når hundrelappene flyr så lett. ★★★★★ 

Guigal Ch. d'Ampuis Côte-Rôtie 2015

Dufter rødfrukt. Elegant og intens i munnen, men kanskje litt i overkant eiket. Men det er kritikk på et høyt plan, for denne vinen er det seriøst vanskelig å spytte. Nyere årganger koster mye. 2019 klokker inn på 1369 kroner. ★★★★

Jean Luc Jamet Côte Rôtie Terrasses 2015

Dette er den klart mest Syrah-typiske av disse tre vinene, med høytonet rødfrukt og furunål. Ren og lekker vin. Elegant. Nesten lett. 1050 kroner koster siste utgave på polet. ★★★★★

Årgangen ble vurdert til å ha høyt potensiale, selv om den senere ble litt overskygget av 2016 og 2017. Nøkkelen ligger i å få friskhet i den velutviklede frukten. De tre vinene i denne flighten var ganske så forskjellige, men alle var gode på sin måte. Tross dette er prisen på de nyere årgangene såpass stiv at jeg neppe legger inn noen bestillinger. 

Stjernene, der fem er maksimum, må tolkes vidt og velvillig.  

Krigen i Midt-Østen

Konflikten mot det apokalyptiske islamske regimet i Iran er langt mer enn en regional maktkamp i Midtøsten. Skal et ideologisk, revolusjonært og autoritært regime få utvikle og opprettholde kapasiteter som vil true både regioner og det globale sikkerhetssystemet?

Dette regimet er ikke bare et tradisjonelt autoritært styre. Den islamske republikken bygger på en revolusjonær ideologi der eksport av revolusjon, krig og konfrontasjon med Vesten og utslettelse av Israel inngår i selve identiteten. Når en stat med denne ideologiske identiteten skaffer seg avansert missilteknologi, kjører fram væpnede stedfortredergrupper i flere land og kommer svært nær å ha atomvåpen, har vi en trussel som ikke bare er lokal i Midt-Østen.

Trusselen ligger i kombinasjonen av ideologi, våpenteknologi og stedfortrederkrig. Ideologien er eksplisitt og ekspansiv. Det er en klokke i Teheran som teller ned til Israels utslettelse, og så snakker politikere om "ingen umiddelbar trussel." Samtidig som regimet støtter militante nettverk i regionen, fortsetter undertrykkelsen hjemme: fengslinger, henrettelser og brutale reaksjoner mot protester. Dette er utvilsomt et skrekkregime som ikke har som mål å gjøre livet best mulig for sine innbyggere.

Dersom islamistene vinner tid, pusterom og ny kapasitet, vil ikke resultatet bli fred. Det er mange grunner til ikke å gå til krig, men å unngå krig er ikke et alternativ med dette regimet. Spørsmålet er bare når. Resultatet av et tap i denne krigen, og det er godt mulig Trump ser seg tjent med å erklære en seier som egentlig vil være et tap, vil bli mer undertrykkelse i Iran, mer vold i regionen, mer press mot Israel, mer usikkerhet for Europa og mer fare for en fremtidig katastrofe med langt større omfang enn det vi ser nå. Dersom regimet derimot svekkes avgjørende, mister muligheten til å gå videre med atomambisjonene, mister evnen til å dominere Midt-Østen gjennom terror og mister grepet om sin egen befolkning, åpnes en historisk mulighet for noe helt annet: Et friere Iran, en tryggere region og en verden hvor det faktisk blir bekreftet at totalitær islamisme ikke er historiens skjebne, men noe som kan stanses.

Et ikke helt usannsynlig utfall er at regimet fortsetter, og for dem er det en seier, samtidig med at missilprogrammet og atomvåpenutviklingen blir satt mange år tilbake. Det siste vil Israel og USA anse som en seier. Taperne blir uansett folket i Iran. 

Saint-Joseph 2015

Disse vinene, som også de i følgende innlegg fra denne smakingen i Vitis Bergensis 1. mars, var dobbeldekantert en time før smakingen begynte. Stjernene må tolkes litt liberalt, gitt at ingen av disse vinene er å få lenger og at prisene er til dels helt annerledes enn da de ble innkjøpt. . 

François Villard St. Joseph Mairlant 2010

Dufter moreller og litt eik. Balansert i munnen med fin frukt og velintegrerte tanniner. Harmonisk vin. 2018-årgangen koster 461 kroner. Jeg har tidligere kjøpt produsentens Condrieu, og det er en av de få vinene av den typen jeg har likt godt.  ★★★★

Chave St Joseph 2012

Eik, i form av vanilje, på nesen. Bløt og harmonisk, men i overkant eikepreget. ★★★

Gonon St Joseph 2015

Lysere på farge enn de to første i denne flighten, men ikke påfallende mye. Denne er i alle fall den klart mest Syrah-typiske i denne flighten. Dufter bjørnebær og litt furunål. Denne vinen har mye mer struktur enn de to andre, og framstår en del yngre tross samme alder. Syrlig og med klart tanninbitt. Den hever seg godt over de to andre, og det gjelder per i dag også prisnivået på produsentens viner. Hvis man klarer å legge labbene på noen flasker, da. Det er ikke så sikkert, men drar man til Frankrike kan man få den for 1500-1700 kroner. ★★★★★

Cornas 2015

Gilles Cornas Chaillots 2015

Dufter nåleskogsbunn. Velintegrert, med finslige men godt merkbare tanniner som bringer tankene mot Barolo. Den siste årgangen på polet (spesialslipp) er 2022, og den koster over 900 kroner. 

Vincent Paris Granit 60 Cornas 2015

Denne vinen spiller på lysere aromatiske toner enn vinen over, men denne har også et godt grep i tanninene. Stilen er lysere og mer imøtekommende enn hos de to andre. Årgang 2023 av denne koster 569 kroner, og 2022 er også å finne på et par pol. Paris er den vinmakeren som lager Moestues egen Cornas fra vinmarken Reynard. Den har jeg drukket i flere årganger. 

Balthazar Cornas Chaillots 2015

Sjenert nese, men det kommer tydelig gasbind i munnen. Heftige og ikke-integrerte tanniner. Intens og lang. Konklusjonen er at den er for ung og uforløst, og at det kan være lurt å ruge på denne i en fem års tid til. Etter sigende er dette en vin det er vanskelig å få tak i, og i utlandet selges flaskene for rundt 800 kroner. 

Jeg ligger unna stjernene denne gangen. En grunn til det er at prisene på vinene over var betydelig lavere enn det de er i dag for nyere årganger. Det blir vanskelig å vurdere hvor gode kjøp disse er. 

To do or not to do - that is the question

Krigen for å svekke eller til og med fjerne terror-regimet i Iran er i gang, og utfallet er ukjent. Som i all krig dør sivile, og som i all krig skjer det mye uventet. Det er alltid mange grunner til å la være å gjøre noe, også denne gang. Eksemplet som alltid manes frem er krigen mot Saddams Irak i 2003. Det gikk ikke så bra, for å si det forsiktig. Det vil si: Saddam ble fjernet for godt, men resultatet ble likevel alt annet enn godt. Det å agere ga uønskede konsekvenser for de aller fleste perspektiv. 

Et helt allment poeng er dette: Vi kan aldri vite hva som hadde skjedd dersom ingenting ble gjort. Vi kan ikke kjøre et eksperiment der vi prøver begge deler samtidig. Derfor vil alternative utfall alltid være basert på sannsynlighet og spekulasjon. I tilfellet Irak vil de fleste gå ut fra at det ville gått bedre uten invasjonen i 2003, men det vet vi ikke. 

Er da lærdommen at man aldri skal agere? Hvor mange titusener av etniske albanere er evig takknemlige overfor Bill Clinton, Tony Blair, Jacques Chirac og resten for at de forhindret folkemordet i 1999? Hvordan kan rettferdigheten i den kampanjen måles? 

Kanskje vi skal ta et eksempel på ikke-handling og passitivitet:

I 2012 erklærte Barack Obama at ethvert kjemisk angrep fra Bashar al-Assad i Syria ville utgjøre en «rød linje» for USA og medføre «enorme konsekvenser». På morgenen et år senere, 21. august 2013, ble al-Shami-familien i forstaden Ghouta i Damascus vekket av lyden av innkommende raketter som, merkelig nok, ikke ble fulgt av de vanlige eksplosjonene. I stedet begynte familiemedlemmer å få pustevansker, før de begynte å fråde om munnen og få kramper. Om morgenen lå moren, tre døtre og to sønner døde (sak i Daily Telegraph)

Dødstallet den natten antas å være over 1700, drept av opptil ett tonn saringass sluppet over dem av den syriske despoten. I England sa David Cameron i parlamentet at uten inngripen er  det ingenting som hindrer Assad og andre diktatorer i å bruke kjemiske våpen igjen og igjen. Ed Miliband, da leder i Labour, var uenig. Han insisterte på at det er viktig at enhver handling som tas har et klart juridisk grunnlag, og viste til at skyggen av Irak-krigen hviler tungt. At Russland ville ha nedlagt veto mot kampanjens «lovlighet», ble aldri nevnt. Da som nå er Kreml skurkenes sponsor og allierte. Cameron led nederlag, som i sin tur skapte et stort politisk sjokk i Washington D.C., og militær aksjon ble lagt på hyllen.

I løpet av måneder slapp Assad klorgass i tønnebomber fra helikoptre i Talmenes, Sarmin og Qmenas. I 2017 tok hans luftvåpen igjen i bruk sarin i angrepet på Khan Shaykhun. Året etter var det tilbake til klor i et luftangrep på Douma. Hvor mange syriske familier ville vært i live i dag dersom Miliband ikke så høytidelig hadde holdt fast ved de korrumperte prinsippene om «folkerett»? «Folkeretten» (les: retten til Kina og Russland til å støtte sine diktatorer) triumferte.

Men følgene av passivitet og handlingslammelse går videre enn som så. Da Vladimir Putin så hvor lett Obamas røde linjer kunne viskes ut, marsjerte han i 2014 inn i Krym – som ble forspillet til fullskalainvasjonen i Ukraina i 2022.

Irans skrekkregime har slaktet ned 30.000 til 40.000 av sine unge, og Folkeretten beskytter deres voldsmonopol innen landets grenser. Der kan de yte grenseløs vold mot ungdommer som fredelig motsetter seg å leve etter 1400 år gamle leveregler. De kan bygge interkontinentale raketter og anrike uran til våpen fordi disse våpnene ikke utgjør noen «umiddelbar trussel». Det spiller visst ingen rolle at regimet i 50 år har skreket «død over Vesten», bygget opp terrororganisasjoner over hele verden, og utført sabotasje, drap, kidnappinger og massakre. Hengt homofile fra kraner som folkeforlystelse.

Nei, for vi må beskytte «Folkeretten» som beskytter despoter og massemordere. 

Corton Grand Cru 2023

Maratray-Dubreuil Corton Bressandes Grand Cru 2023 kr 1084,90

Mørkest av disse to. "Mørkere" på duften også, med innslag av lakris. I munnen virker den betydelig mer stofflig, men også mer saftig. Åpner seg fint opp med mer tid i glasset. Jeg har kjøpt denne i flere årganger før, men den ble fort utsolgt på Valken - og jeg måtte bære alle vinene til denne smakingen og fikk derfor for liten plass til å skaffe noen til meg selv. ★★★★★

Faiveley Corton Clos des Cortons Faiveley Grand Cru 2023 kr 2576,50

Lysest. Bringebær i duftbildet. Elegant, og med et varsomt avtrykk av strukturen når den kommer i munnen. Veldig ulik gamle sjablonger om Corton som rustikk og litt brutal. Ligner ikke så lite på 1er Cruen fra Chambolle-Musigny i forrige flight, men så er det da samme produsent og vinmaker også. Vinmarken på 20 mål ligger inne i Grand Cru Rognet et Corton, og har vært i Faiveleys eie siden 1864. Fra 1930 ble de pålagt å bruke det navnet den har nå, og produsenten kan neppe ha hatt noe i mot å få navnet sitt på vinmarken. Det har vært en serie plantinger fra 1932 og til og med 2019. (Jeg kniper en stjerne fra denne på grunn av den stive prisen, selv om den er ganske moderat i forhold til de fleste Grand Cru vinene. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA