Madiran

Domaine de Crouseilles Madiran "Carte d'Or" 2019

Jeg setter ingen pris på denne vinen, for den ble kjøpt på Carrefour i Les Houches i Frankrike for en fem-seks-syv Euro, og den er ikke å få i Norge. På et par pol er produsentens fabelaktige cuvée fra 2016 fortsatt å få, men ellers er det sørgelig lite Madiran å få her til lands. 

Drueblandingen er mest Tannat, med noe Cabernet Franc og Cabernet Sauvignon. Den er mørk, som seg hør og bør for denne vintypen. Men den framstår overraskende saftig og fruktig til Madiran å være, og på langt nær så fast og solid som den nevnte cuvéen som så vidt er å få her. Den kjøpte jeg etter hvert alt de hadde av på de polene jeg bruker å være innom, så dette er en vintype jeg setter høyt. 

Duften er umiskjennelig Tannet, og har nylagt asfalt som første og fremste ingrediens. Men så dukker både røde og mørkere bær opp etter hvert, og etter tur. Fast, solid og deilig. Kunne vi bare fått mer av sorten hit til landet! (Produktinformasjon.)

★★★★★ TOPP KJØP

Syttitallet på nytt?

Er syttitallet på tur tilbake i Storbritannia? Det kan man mistenke etter å ha hørt og sett hva den nye statsministerenAndy Burnham har å si om sin visjon for landet. Veien mot et bedre samfunn går gjennom å reversere det Thatcher gjorde på 80-tallet, kan det se ut som, for tiåret karakteriserte han som en serie med feil veivalg («wrong turns»). Denne fortellingen kjenner jeg godt, for folk på venstresiden den gang (som jeg) så på Thatchers regjering som inkarnasjonen av alt som var feil.

Jeg kom til å endre oppfatning, og det er det flere grunner til.

Avindustrialiseringen i Storbritannia har Thatcher fått skylden for, men det er ta feil av sykdommen og kuren. Hennes regjeringer tok konsekvensen av at store deler av etterkrigsindustrien kun holdt seg oppe på subsidier og reguleringer. Kull, stål, skipsverft, bilindustri (British Leyland) og så videre opererte som beskyttede monopol som i stor grad ble drevet for skattebetalernes penger. Disse virksomhetene hadde ingen konkurranse, ingen insentiver til å utvikle seg, ta kontroll over kostnadene, eller tilpasse seg kundene og markedet. De var i «fellesskapets eie», som det så fint heter, men det har aldri fungert. På syttitallet i England var det i praksis fagforeningene som styrte, noe jeg selv opplevde da jeg måtte svare fars kunder om hvorfor de ikke fikk traktoren de hadde skrevet kontrakt på (alltid var det minst ett ledd i verdikjeden i England som var i streik, og Massey-Ferguson i Coventry var en av verstingene).

Allerede i 1976 gikk landet konkurs, og måtte gå den ydmykende turen til IMF for å få penger til å drive videre. Det var Labours finansminister Dennis Healy som begynte privatiseringen av statlige virksomheter. Ikke fordi han ville, men fordi han måtte. Det var IMFs krav, eller ett av dem i alle fall, for å låne ut penger.

Streiker var en folkesport. Bare i 1979 gikk 30 millioner arbeidsdager tapt i streiker. Storbritannia var Europas syke mann, og det var ikke Thatcher og de konservative, eller deres «nyliberalisme» som var infeksjonen. Men det var de som i 1979 ble valgt til å ordne opp.

Behandlingen var ikke behagelig. Ledigheten gikk opp. Betydelig opp. Nå var det ikke aktuelt å fortsette som om man fortsatt var på 50-tallet. Fagforeningene ble underlagt regler som at medlemmene måtte vedta streiker med et flertall, og fagforeningsledere kunne ikke lenger sitte på livstid (som velkjente Arthur Scargill)! Beboere i kommunale boliger kunne nå kjøpe husene de bodde i. 

Utover på 80-tallet kom resultatene: Fra lavest til høyest industriproduktivitetsvekst i G7. Inflasjonen falt som en stein, fra 22% i 1980 og til 2,5% i 1986. Streikedager tapt gikk fra før nevnte 30 millioner i 1979 og til 2 millioner i 1990.

Jeg kunne fortsette, men poenget er og forblir at Thatcher arvet store problemer og ordnet opp. Til dels brutalt, for de nødvendige endringene hadde tidligere regjeringer (og ikke bare Labour) utsatt og utsatt, og dermed bare akkumulert problemer.

Når Andy Burnham nå ønsker seg tilbake til Storbritannia før Thatcher, med offentlige reguleringer, offentlig boligbygging, og sterkere fagforeninger, så må han også påregne å få de samme problemene som syttitallet bød på. Før eller senere går slike planer tomme for andres penger. 

Mah na ma nah

Det er for lite tull og tøys i verden, så her er mitt lille bidrag. En favoritt fra Muppetshow. 

Rød Rhône

Guigal Côtes du Rhône Rouge 2022 kr 205

Dette brukte å være en vin jeg gjerne kjøpte på Tax Free før i verden. Prisen var god, og det var vinen også. Nå handler jeg sjelden eller aldri på Tax Free, og denne kan jeg ikke huske sist jeg kjøpte, men det var gøy å prøve den igjen. Den er myk og rund, og det er lite å sette fingeren på. Det er heller ingen særlig karaktér i vinen, selv om tanninene melder seg på etter hvert. Vinen er grei nok, og å få på absolutt alle pol i landet. ★★★

Dom. du Colombier Crozes-Hermitage 2024 kr 300

Denne er å få på alle pol utenom de aller minste (kat. 3), og det er den beste vinen i dette innlegget. Dufter blod, blekk og litt bringebær. Frisk og fruktig, men med grep godt nok til å takle det aller meste. Fabelaktig vin. ★★★★★

Guigal Crozes-Hermitage 2022 kr 310

Noe eldre, og noe annerledes. Litt bleik på fargen, noe som overrasker meg. Frisk rødfrukt på nesen, og lekker med fin balanse i munnen. Tanninene tar fint tak i slutten av smakskurven. De 13% med alkohol kler vinen. En vesentlig bedre vin enn den fattige fetteren først i innlegget. Kategori 6, og dermed inne på alle større pol. ★★★★

André Brunel Châteauneuf-du-Pape Les Cailloux 2022 kr 420

Lys og klar. Rødfrukt og noe eik, men fin syre og god balanse i munnen. Klart på den elegante siden, som er noe av en bedrift gitt en varm årgang på et meget varmt sted. Grei pris også. (Og bildet er fra C9dP) ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Hans og Grete oppdatert

 

Chianti Classico Gran Selezione

Querceto di Castellina Chianti Classico Gran Selezione Sei 2015

Myk duft med noe vanilje (eik) og friske kirsebær. Saftig i munnen, polert, lang og lekker. Flott vin, men et stykke fra naturtilstanden med en del inngrep. Men de har vært vellykkede. Årgang 2017 var til salgs for rundt 550 kroner. ★★★★

Badia a Passignano Chianti Classico Gran Selezione 2015

Friskere duft og mye mindre eikepreg enn på vinen over. Forskjellene fortsetter gjennom en ganske tannisk opplevelse i munnen. Ikke videre polert, nei. Her er det soliditet og ikke så lite brutalitet som gjelder. Kanskje kan det hjelpe med tid i kjelleren, men kanskje ikke. 2021-årgangen er til salgs på noen få udde pol for noe over fem hundre kroner. ★★★

Fontodi Chianti Classico Vigna del Sorbo Gran Selezione 2019

Noe yngre enn vinene over, og 2022-årgangen er å få for 830 kroner. Vinen biter seg skikkelig fast i munnen, og slipper ikke. Men denne fastheten er ikke grov. Selv om det er heftig, er ikke det tanniske angrepet brutalt. Vinen er også saftig, intens og lang. Sammen med den relative ungdommen til vinen kommer ikke bare tvilen den til gode, for jeg har faktisk troen på at dette vil gå seg til med omtrent fem år til i kjelleren. Pluss noen til, kanskje. Tross den stive prisen får den tommelen opp fra meg. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Rowan Atkinson får sagt det

Kjellerviner i juni

2019 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Clos du Breuil

Ingen dekantering. Ikke så ulik den forrige flasken for omtrent et år siden. Fortsatt hovedsakelig røde epler og stikkelsbær fra hagen på nersen. I munnen er det mer et preg av lime i friskheten, men den er fyldig på en litt - men bare litt - plump måte. Jeg sitter igjen med en følelse av at den var litt bedre for et år siden, men slikt er det vanskelig å kalibrere. 

88

Deutzerhof Ahrweiler Caspar Spätburgunder Alte Reben Trocken 2019 kr 390

Lys burgunderrød. Duft med markjordbær og et litt jordlig preg. Knapt noe som minner om eikebruk,og ingenting som stikker seg ut. Bare lekker, elegant og lang. Virkelig en vin å nyte, og også svært prisgunstig og tilgjengelig. Antakelig den beste Spätburgunderen jeg har smakt. 

90

2020 Marcel Deiss Langenberg

Lys gul med et visst skjær mot det rødlige, og med noe grums. Kanskje man skal kalle det "slørete"? Floral, med noe sitrusskall på duft. Fruktigheten i munnen er det lettest å tilskrive Riesling, mens duften ligger mest mot Muscat. Den siste kan vel også ta æren for at vinen har preg av det den er laget av: druer. Både Muscat og Riesling er til stede i denne blandingsvinen, sammen med rødlige druer som Pinot Gris og Pinot Beurot, og den røde Pinot Noir. Mest Riesling og Muscat, dersom rekkefølgen på druene i oppslaget på VP gir et tips om mengdene av de enkelte. Men denne vinen blir høstet og vinifiert som helhet og ikke ut fra druetyper. 

90

1999 Massolino Barolo Riserva Vigna Rionda

Det er ikke mange viner som har levd lengre i min kjeller enn denne. Snart 21 år har det vært, og i den tiden har jeg smakt den fra andres flasker. Den har vært streng og stengt, i alle fall inntil for et år eller to siden, og jeg har solgt et par flasker. Nå var den endelig kommet rundt. Duft som til å begynne med er mest roser og kirsebær, med en svak undertone av tjære. Mørk, fast og tett frukt som harmonerer fint med det tanniske i vinen, som fortsatt er der så klart, men som nå ikke dominerer men har funnet sin plass i helheten. Det kommer også lysere frukt inn etter hvert, og duft- og smaksbildet skifter på en fascinerende måte. God, men ikke oppsiktsvekkende, lengde. En virkelig enestående vin som vil holde en god stund til. 

93

2010 Domaine Rion Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos St. Marc

Det er tre og et halvt år siden den forrige flasken av denne vinen, og fem siden den første. Jeg har endt på samme poengsum på alle tre, men den første gangen var før jeg tok poengene mine ned noen hakk. Vinen er mørk for en burgunder. Aromatisk kraftig - det er ingen sjenanse å merke her. Duftbildet er mer som en film, men med tema og repetisjoner. Det er mørke elementer, som jord og krydder, men også en fruktighet som tar oss via granateple, syrlige kirsebær, bjørnebær og modne villbringebær. I munnen er den smidig, men også intens og lang. Jeg ser for meg at den vil leve lenge og utvikle seg videre til en mer harmonisk og elegant enhet, men i øyeblikket er har den dynamikken og forundringen på sin side. (Det var ingen dekantering, og vinen ble drukket over en periode på ca. 90 minutter fra Riedel Burgund.)

90

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Ferietid

I tre uker nå blir det roligere her på bloggen, for bloggeren vil etter planen innta en posisjon som ligger nær den på bildet fra Bourron-Marlotte for en del år siden. Det kommer oppdateringer, men de vil bli færre fram til midten av juli sånn omtrent. 

The Donald

Det ble en underlig tid. Det er ikke godt å vite hvor man har The Donald, men når USA går med på en avtale som vil føre enorme summer til det forkvaklede regimet i Iran hører han hjemme på feil side. 

Namsos i krig - sett av en fransk offiser

Jeg ble født søtten år etter andre verdenskrig, og vokste opp med voksne som hadde opplevd den og som stadig vekk kom tilbake til disse årene med krig og okkupasjon. Filmen her gir reelle bilder av det som skjedde, mens jeg fram til nå har måttet nøye meg med mine egne mentale bilder basert på alt det jeg har hørt. 

Namdalen, og særlig Namsos, fikk mer krig enn nesten alle andre områder av landet (med særlig unntak for Narvik) gjennom allierte styrker som ble satt i land og en by som ble totalt ødelagt på Hitlers bursdag 20. april i 1940. (Dobbelklikk for full skjerm)

Denne filmen, basert på opptakene gjort av Kaptein Mallez fra Frankrike, nevner ikke at det ble bombet oppover i Namdalen også. Trolig basert på etterretning om hvor de allierte styrkene befant seg. Også familiegården vår ble bombet, trolig fordi en tropp engelske soldater bodde på gården, men brannbombene (ca. 60-70 i tallet) gjorde ingen skade på grunn av mye snø. Dette og mere til har jeg før omtalt her. 

Dronenes tidsalder

Da jeg for to måneder siden pekte på fire langsiktige følger av krigen mot Irans terror-regime avsluttet jeg med å peke på dronenes betydning. På bildet over får vi nok en påminning om dette. 

Mens det gleder meg usigelig at Ukraina klarer å føre krigen til Moskva og dørmatten til krigsherrene der, så er implikasjonene av det vi ser på bildet svært skremmende. 

Vi må ikke tro at det er enkelt for Ukraina å sende droner femti mil for å sprenge oljelagre. Det kreves mye mer enn utstyr fra Temu eller Clas Ohlson, men det er uansett ganske rimelig krigføring når en vurderer innsatsen mot konsekvensene. Mengder av droner kan sette de mest avanserte luftforsvarssystemer, som de i Israel, sjakk matt. Det koster milliarder å nøytralisere det som kommer inn, men bare en brøkdel å lage og sende en mengde droner der den lille prosenten som kommer gjennom vil kunne gjøre jobben med å skape frykt, redsel og et politisk press uten like. 

Det er all grunn til å tro at slike angrep har kommet for å bli i store konflikter, og det er nok bare et tidsspørsmål før mer klassiske terrorister tar dem i bruk i angrep mot sivile i for eksempel Europa (men det skjedde ikke allerede i 2024 slik jeg spådde). 

Men dronene gjør også at man ikke behøver være en stor aktør for å skape frykt, redsel og press av ulikt slag. Hvor mange slike raffinerier her i verden har et avansert luftforsvarssystem å gjemme seg bak? Uhyre få, vil jeg tro. Det kan også åpne for aktører av ikke-statlig art. Det kan jo hende at også aktivistene bak "Just Stop Oil" ser på bilder som det vi ser over og kommer til at det å kaste suppe på klassiske kunstverk og å lime seg fast til motorveien ikke har gitt gode nok resultater. Så kanskje vi skal prøve noe nytt? 

En av hver

Noen ganger sitter jeg med smaksnotater som ikke lar seg fange inn av noen meningsfylt kategori. Som nå. 

Sandhi Santa Barbara County Chardonnay 2024 kr 360

Dette var en forbløffende god vin. Mine fordommer om California Chardonnay har kanskje skylden for forbløffelsen. Her er det lite som stikker seg ut. Aroma som er fruktig men frisk på en balansert måte. I munnen helt nydelig. Chardonnay har jo evnen til å skjule seg selv, men også evnen til å frembringe det mest vellykkede aspektet av forsvinningsnummeret: harmoni. ★★★★★

Colomé Estate Malbec 2023 kr 280

Dyp farge, fin frukt og friskhet. Denne beskrivelsen går igjen på flere notater jeg har om denne vinen i ulike årganger. Årgang 2021 har jeg til og med to notater om, men ulikt stjernedryss. Prisen på denne vinen har også holdt seg forbilledlig godt ser det ut som, men Argentinsk valuta devalueres vel like fort som en hund lopper seg. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

To hvite

Turckheim Pinot Gris Réserve 2024 kr 190

Lys gyllen med litt grønnskjær. Duft av gule epler og litt friske urter. Ledig og lett i munnen, med god intensitet. Sjelden å komme over så rimelige Pinot Gris. God matvin, vil jeg tro, og den finnes på pol fra mellomstørrelse og oppover. ★★★★

Kein Name Niederösterreich Grüner Veltliner 2025 kr 140

Lett og vokspreget på duft, med et innslag av grønne epler. Lett saftig og frisk i munnen, og som vinen over: trolig egnet i matveien. Meget gunstig pris, om det er et viktig kriterium. Finnes på svært mange pol. Det er bare å følge lenken. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tre italienere

Volpi Barbera Provincia di Paria 2025 kr 140

Frisk og saftig. God, men enkel vin. Prisen er det lite å utsette på, og den kommer også i to andre format med Bag-in-Box med tre liter og som plastpose (bag uten boks) med 150cl. Plastposen (det høres ille ut, men er svært miljøvennlig) er inne på absolutt alle pol, flasken på alle fra og med ganske lite (kat. 3) og kartongen er i Åsane eller på bestilling. Skal man ha en vin til hverdagslig pizza eller pasta og vil slippe greit fra det økonomisk, er dette en vin som passer beskrivelsen. ★★★★

Fontanafredda Ebbio Langhe Nebbiolo 2023 kr 210

Så lys som den nesten må være for å passe inn i kategorien. Duft av nyper og sopp, og den har også den tanninstrukturen som en vin av dette slaget må ha. Prisen, derimot, er bedre enn for de aller fleste av denne typen, og den er å finne på hyllene fra og med mellomstore pol (kat. 5). Fontanafredda har en hyggelig prispolitikk, for de har vel mye vin å selge. ★★★★

Volpi Derthona Timorasso 2024 kr 230

Dufter litt eple og litt krydder. Fin fylde i munnen, og smak med innslag av salt og urter. Timorasso er en hvitvinsdrue som gir god fylde og mye friskhet. Tar godt tak, og utgjør et svært godt kjøp i dagens marked. Den nest rimeligste Derthona Timorasso koster 70 kroner mer. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Alvarinho og Albariño

Aveleda Alvarinho 2024 kr 200

Sitrondrops på duft. Litt gress kommer til i munnen. Lett vin med lite substans. ★★

Symington Casa de Rodas Alvarinho 2023 kr 300

Moderat duft med melon og voks. God munnfølelse. Ikke noe grønt preg noe sted. En ganske tam hvitvin fra portvinsprodusenten Symington som framstår som overpriset. ★★★

Terras Gauda O Rosal 2025 kr 243

Spanjolen vinner dette løpet med letthet. Aromatisk, med vokspreget til druen og grapefrukt. Det er for så vidt to andre druer med i denne blandingen, men det er Albariño som bærer det hele med sine 70%. Saftig og herlig. Min favoritt til Tapas. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Produktivitet, lønnsoppgjør og media

Lønnsoppgjøret, langt fra vårens vakreste eventyr, har fått sin løsning i mange sektorer men ikke alle. Fortsatt kan jeg selv bli rammet av en mulig forestående strek som rammer flyplassene (dette skrives 8. juni). 

Mediedekningen er betydelig i omfang, men begredelig i kvalitet. Hva er det som kan gi folk mer å rutte med? Ikke bare mer penger, men også høyere reell kjøpekraft?

Aggregert, hvilket betyr for samfunnet som helhet, er det høyere produktivitet - og ikke produksjon som helhet. Det betyr at mengden varer og tjenester som blir produsert per tidsenhet (time, årsverk og så videre) blir høyere. Skal vi få høyere kjøpekraft må det produseres mer per tidsenhet, for det er ikke nødvendigvis relevant at produksjonen som helhet går opp. Siden 1990 har det blitt ca. 30% flere innbyggere i Norge.

Produktivitetsperspektivet er så å si totalt borte i medienes dekning, mens det er dette som kan gi høyere lønnsvekst enn prisvekst. Det er mange faktorer innolvert, som kronekurs, importvern, fordelingen mellom arbeid og kapital og mye annet rart, men skrellet ned til det helt grunnleggende må det produseres per time for at reallønnen skal kunne gå opp. Ellers blir mengden penger bare større uten at det blir mer å kjøpe for dem, noe som betyr at vinningen i kroner går opp i spinningen av inflasjon. 

Produktiviteten i Norge er høy. Det er derfor vi er et velstående land. Veksten i produktivitet, derimot, har gått kraftig ned siden ca. 2006 og er nå lavere enn i de fleste andre OECD-landene. Produktivitetsveksten i Norge var på 0,5% i året mellom 2010 og 2023, og dette er i realiteten rommet for lønnsøkning. 

Konklusjonen er at ja, dette kan være komplisert med så mange faktorer som har betydning, men nei - dette er ingen god grunn til ikke å nevne det aller mest grunnleggende når det gjelder å forbedre kjøpekraften: at det blir produsert mer per time. 

To topp tyske Riesling

Philipp Kuhn Steinbuckel Riesling Trocken GG 2024 kr 390

Kuhn seiler opp bak overprisede Keller i Rheinhessen med utmerkede viner med god tilgjengelighet. Denne, for eksempel, er å få på alle større pol (kat. 6) og selvsagt på bestilling. På nesen er det petroleum og sitrus, litt flint og skåldede mandler. I munnen kommer det gulere frukter, og en gjennomført og lang intensitet som aldri blir ubehagelig. Flott vin! ★★★★★

Wittmann Westhofener Riesling trocken 2024 kr 459

Her må du ut med mer penger, men så er det da også en usedvanlig flott vin - som jeg også har kjøpt til eget forbruk. Sitrus, hvit fersken og steinstøv på nesen. Moden grapefrukt i munnen. Usedvanlig flott vin fra "Erste Lage" i Westhofener Berg, med god lengde. Gjæres i store tønner, og med kun 12% alkohol. Denne svinger det virkelig av, og toneangivende kilder har da også drysset poeng helt opp til 95. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Rheingau 2024

Det går nå lenge mellom hver gang jeg smaker vin fra Rheingau. De siste tyve årene har det gått mest i Pfalz, Nahe og Rheinhessen innenfor kategorien Tysk Riesling. Men nå har jeg faktisk notater på hele tre viner fra Rheingau, inklusive en gammel favoritt som Schloss Johannisberg (Bildet). Jeg brukte å kjøpe deres "Rotlack" på Taxfree den gang den kostet lite mer enn 100 kroner flasken. Men det begynner å bli lenge siden. Breuer var jo lenge nesten synonymt med tørr tysk Riesling, men også det er heldigvis et tilbakelagt stadium. 

Georg Breuer Rüdesheim Estate Riesling 2024 kr 300

Dufter mest gule epler. I munnen frisk og fyldig, solid og intens vin med god lengde. Flott vin som det er lett å drysse stjernestøv over. Den er også å få på alle større pol (kat. 6). ★★★★★

Schloss Johannisberg Gelblack Riesling Trocken 2024 kr 340

Gelblacken er det mest basale nivået for eiendommen, deres Gutswein kan man vel si. Gyllen på farge. Både grønne epler og noe tropisk i duften, som er ganske sval og lite pågående.  Den har en delikat stil, med et lett avtrykk i munnen men en god gjennomføring i hele smakskurven. Det er ikke noe galt med vinen, men prisen er altfor høy. (220 kr på Taxfree) ★★★

Schloss Johannisberg Rotlack Riesling Kabinett Feinherb 2024 kr 400

Duft av epler. Myk stil, og sitter godt i munnen, men sukkeret er ikke helt oppløst. Det er slikt som tid i kjelleren kan gjøre noe med, men det er mye hvitvin - også Riesling - som er minst like god (NÅ!) og mye rimeligere. Favoritten min fra gamle dager i Taxfree koster nå 320 kroner der, og det er nesten tre ganger så mye som da den var et funn - både i kvalitet, pris og matvennlighet. Jeg er ikke så sikker på det siste heller lenger. ★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Flaskevariasjon

"Det er flaskevariasjon." Dette leser man jevnlig i smaksnotater og annen journalistikk om vin, og det er omtrent like informativt som at "været kan skifte." Selvsagt er det flaskevariasjon! Det interessante er om det er påfallende mye av det og/eller meget merkbart for en vin som er ny eller ganske ny på markedet, og det er ofte det som menes når man som konsument blir gjort oppmerksom på flaskevariasjon.

At viner med noe alder, særlig med mye alder, har stor flaskevariasjon er noe alle med litt fartstid som vinentusiaster har erfart. "Det finnes ingen store viner, bare store flasker," er visdommen man sitter igjen med. Det burde ikke være oppsiktsvekkende, for vinen "produseres" også etter tapning. Den fortsetter å utvikle seg, som andre levende greier. Men det er for yngre viner, og særlig for viner det kan være aktuelt å kjøpe, at dette med flaskevariasjon kommer inn som en utfordring. 

I et nylig blogginnlegg kom jeg inn på smakervariasjon - faktorer som gjør at en og samme person vil oppfatte og vurdere en og samme vin forskjellig på ulike tidspunkt. At ulike personer, uansett hvor flinke og erfarne de er, vurderer viner forskjellig - det er vi vant til. Særlig store sprik var det i vinter i forbindelse med slippet av Burgund 2023. (Her tror jeg mest på ulik innstilling til årgangen, og til fenomenet overpriset vin i et varmere klima, og mindre på at flaskene varierte så mye. De fleste som uttalte seg i form av smaksnotater smakte de samme flaskene på den samme smakingen.) 

Så hvorfor har også ganske unge viner flaskevariasjon? 

Snik-kork,* som jeg har fått æren av å introdusere som term på norsk (i følge Arne Ronold i en lederartikkel i Vinforum), er en faktor. Dette er det vanskelig å oppdage for den som ikke vet hvordan vinen uten denne feilen skulle ha smakt. At det ikke bare er korkene som kan gi TCA og haloanisoler i vin kommer tydelig fram i denne svært interessante artikkelen på jancisrobinson.com. Til og med den offentlige vannforsyningen kan være kilden, og da hjelper det lite med skrukork. Videre er det en rekke andre kilder både i vineriet og utenom, sånn som containere, ulike soppvekster, plantevernmidler og så videre. 

Ikke bare vinen, men også korkene varierer. Selv uten snik-kork er det små eller store variasjoner mellom hver kork som trykkes inn i halsen på en flaske. Bildet over viser to halvflasker fra samme kasse Ch. Climens 1988. De har hatt god tid på å utvikle seg i forskjellige retninger, men dette startet trolig tidlig. Eieren (Jancis Robinson) skriver at alle flaskene i kassen hadde ulik fargetone etter hvert. 

Vann spiller en rolle også i tapningen, for hele systemet skylles ut med vann før tapning. Det betyr at de tidligste flaskene har en betydelig høyere sjanse for å være noe, vel, utvannet i forhold til flasker senere i det samme forløpet med tapning. Videre kan også svoveltilsetningen, eller tilsetningen av karbondioksyd (som slettes ikke er uvanlig), også bli justert - med hensikt eller ikke - i løpet av prosessen. Dette skaper i realiteten to (eller flere) viner fra samme kilde. 

Oksygen har en betydelig effekt på vin, og opptaket av oksygen i vinen er betydelig større ved oppstart, pauser og slutten på tapningen. De flaskene som tappes ved disse tidspunktene vil utvikle seg annerledes enn de andre, og det vil merkes. Mindre for viner som typisk blir drukket kort tid etter salg, men betydelig mer for de som lagres. 

Filtrering og klarning er også viktige faktorer. Viner som ikke blir filtrert eller klarnet vil ha større mikrobiologiske forskjeller fra flaske til flaske enn de som får denne behandlingen. Gjær, samt andre soppvekster og bakterier vil i større grad være til stede i vinen og påvirke den enkelte flasken. Vinen vil i større grad være en levende greie, og det er ikke alltid en fordel. På den annen side kan overfiltrering også føre til "flaskesjokk", og ulike partier av samme vin kan lide av dette i ulik grad. 

Med mindre man kjøper vinen "på døra" hos produsenten, vil også reisen kunne bidra til flaskevariasjon. Også før vinflasken legger ut på tur har det betydning hvor i pallen flasken befinner seg. Ute på en kant, for eksempel, eller på toppen, vil flasken være mer utsatt for temperaturforskjeller, vær og vind. Også hvor pallen står, i forhold til de andre pallene, vil ha betydning for flaskens videre utvikling av de samme grunnene. Ulike partier av samme vin vil kunne ha forskjellig utvikling på grunn av årstiden dette skjedde, eller med et mer eller mindre heldig opphold i forbindelse med fortolling eller andre mer eller mindre forutsigbare hendelser.  

Opphold i lys og varme på en hylle, eller godt gjemt i kassen, vil også spille inn for ulike flasker fra samme kasse. 

Det som er rart, når en tar alt dette i betraktning, er at samme vin kan smake så likt fra ulike flasker. 

* - første bruk på bloggen min i 2015, ser det ut som.